Trondhjems Hospitals unike historie
Historie
Trondhjems Hospital er en unik institusjon i norsk historie. Den har vært i kontinuerlig drift som mild stiftelse på samme tufter siden 1277. Men Hospitalet har også røtter som går tilbake til et Mariahospital fra 1100-talet. Det gir Spitalen på Vollene en utviklingshistorie som gjør stiftelsen spesiell også i europeisk perspektiv.
Vi er således den eldste helseinstitusjon i Norden.
Trondhjems Hospital har vært gjennom skiftende tider og regimer. I dag samarbeider vi nært med Trondheim kommune, gjennom en driftsavtale som finansierer ulike omsorgstjenester for brukerne våre.
Fremtid
Hospitalet er i dag en moderne og fremtidsrettet organisasjon med sykehjem, bokollektiv for personer med demenssykdom, heldøgns omsorgsboliger, seniorleiligheter, aktivitetssenter for yngre personer med demenssykdom, aktivitetssenter for seniorer og frivilligsentral. Det er mange ulike kulturelle aktiviteter knyttet til Hospitalet, og vi har eget kjøkken som driver kafé og cateringvirksomhet.
Vi har også egen kirke, Hospitalskirken, som det er knyttet en god del kulturell aktiviteter til i tillegg til kirkelige handlinger.
Eiendomsdriften er det andre økonomiske fundament som den omfattende virksomheten står på. Den er helt avgjørende for Hospitalsstiftelsens videre utvikling.
Wikipedia
Trondhjems Hospital er en veldedig stiftelse i Trondheim som har vært i kontinuerlig drift siden 1277. Før det har et Mariahospital eksistert på samme sted allerede på 1100-tallet. Hospitalet har alltid ligget på det som nå heter Hospitalsløkkan i utkanten av Trondheim sentrum. Hospitalet driver i dag bl.a. sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester. Betydelige bygg i stiftelsens besittelse på Hospitalsløkkan ved siden av sykehjems-/omsorgskomplekset er Hospitalskirken fra 1705.
Fra kulturminnesok.no
Hovedbygningen er oppført i tegl i to etasjer med slakt valmtak tekket med rød, krum tegl. Trondhjems Hospital har stor verdi både i miljømessig, kulturhistorisk og arkitekturhistorisk sammenheng. Den velproposjonerte hovedbygningen i Empirestil, oppført rett etter bybrannen i 1842, danner fondveggen i parken bak Hospitalskirken. Hospitalsanlegget består nå av fem bygninger oppført fra 1844-1977.
Spitalen på Vollene
Trondhjems Hospital er den eldste helse- og sosialinstitusjonen i Norge – og Norden – som fortsatt er i drift. Hospitalet ligger fremdeles der det ble etablert, på Vollene utenfor middelalder- byen, i området som senere ble kalt hospitals- løkkan. Den 13. september 1277 satte kong Magnus Lagabøter sitt kongelige sigillum under et dokument der han ga tomt til et hospital for fattige menn.
Da hadde erkebiskop Jon Raude allerede reist hospitalet på kongens allmenning, uten å vente på kongelig samtykke. I denne perioden skjedde det også en omorganisering av hospitalstrukturen i Nidaros; kannikenes (korbrødrenes) spital for syke pilegrimer, som var reist om lag hundre år tidligere, og som lå like nord for katedralen, ble oppløst og «samlokalisert» med det nybygde hospitalet på Vollene.
Hospitalet var en pleieanstalt for fattige vanføre — og isolat for spedalske. Noe sykehus, i dagens forstand, var det ikke. For middelalderens mennesker var hospitalet et barmhjertighetens sted der de syke og fattige fikk pleie. På hospitalet var menneskene omsluttet av dagliglivets gudstjenester og prestens bønner. Man var sikret regelmessige måltider, og én liter heimebrygget øl om dagen. Hospitalets jordegods var den viktigste inntektskilden. I tillegg kom testamentariske gaver, almisser og visse privilegier.
Perioden etter reformasjonen var vanskelig for Hospitalet. Lensregnskapene for 1958/59 viser at instutisjonen dette året ble benådet med et parti tørr torsk – fisken var i henhold til papirene «garantert ubrukelig for soldatene», men oppsopet fra kongens matlagre døyvet sulten hos de gamle og syke. Samtidig fikk Hospitalet overført kongetienden av Orkdal og Meldal prestegjeld. Etter den såkalte «fundas» i 1612 skulle Hospitalet huse 32 syke og vanføre. I 1643 økte pasienttallet til 40, og i 1673 var det oppe i 60. Dette var en god tid for Hospitalet — ikke minst takket være det driftige forstanderparet Bernt og Margrete Brunsmann, som også hadde eget prestegjeld på landet, sagbruk i Trollabekken og jernverk i Mostad- marka. På 1700-tallet fikk Hospitalet egen sinnsykeavdeling — og et kurérkammer for pasienter med radesyke (syfilis). Bygningene på Løkkan ble fornyet, og man reiste den Karakteristiske åttekantede Hospitalskirken (1705). Nå fikk man også en mer systematisk legebehandling Under byens stadsfysikus — og medisiner ble en økende utgiftspost i hospitalets regnskaper. I tidligere tider var den eneste faste medisin- utgift det årlige innkjøp av 2 tønner tjære, som ble brukt til å smøre pasientenes sår. Lofts- rommene på Hospitalet ble i 1798 innredet for fattige husville, som fikk gratis ved og husvære (10 rom/69 senger i 1799).
I 1830-årene ble det bygd et nytt sinnsykehus i Erling Skakkes gate (Tronka), og etter bybrannen i 1842 reiste Hospitalet den nåværende hovedbygningen i mur, samt et nytt fattighus (Trondheim alders- hjem). I løpet av 1800-tallet steg pasient- tallet fra 59 til 132. I 1864 var alle kurpasienter overført til andre institusjoner. Hospitalet ble nå aldershjem, og etter hvert en mønster- institusjon når det gjaldt eldreomsorgen i Trøndelag. Etter 1945 kom det offentlige inn som en viktig bidragsyter til Hospitalets drift Hospitalet drives som en stiftelse — tuftet på over 700 års tradisjon med omsorg for eldre og pleietrengende.
Bilde under: Byantikvaren
